Strandliv og solbrenthet

Koh Samet, Ko Samet eller Ko Samed....uansett: Vi elsker deg! For en herlig, herlig forandring aa komme til denne sydhavsoya! Livet er igjen herlig etter mye hektisk reising og foelelsen av at vi ser det meste av Soeroest Asia gjennom buss- og bilvinduer. Thailand rakk aa bli fantastisk foer vi forlot det, men likevel maa jeg si at til naa har Vietnam og Laos absolutt oeverste rankering over steder aa vaere. Vi kom til Koh Samet soendag kveld. Etter aa ha sittet tre timer i en trang minibuss med andre turister kom vi frem til havnebyen hvor vi skulle ta baat over til oya. Paa reisebyraaet hvor vi maatte bekrefte billetten vaar overtalte damen som eide stedet oss til aa ta speedbaat isteden for ferge. Koh Samet er en nationalpark hvor en maa betale fire hundre bath for aa vaere. Hvis vi tok baat ville vi kun betale to hundre bath, komme frem raskere og faa kjoert tur med speedbaat! Saa vi takket ja alle aatte fra bussen vaar, fikk hver vaar brukte billett til nationalparken og ble fulgt ned til baaten - en meget saa stilig speedbaat med plass til baade bagasje og oss atte pluss en annen gruppe turister med samme avtale. Jeg satt helt fremst i baaten og fikk kjenne frisk luft og se lyn- og tordenvaeret som var langt fra oss ute paa det aapne havet i det vi suste ut mot oya. Vel fremme sjekket vi inn i en bungalow foer vi gikk ned til stranden hvor vi satt paa bambusbord i sanden og spiste middagen vaar. Senere ble det flammeshow i vannkanten og vi forflyttet oss over paa matter med puter og lave bord som ogsaa var lagt ut over den myke sanden og etter litt fikk vi selskap av to fra baaten. Rosa, en fantastisk engelsk jente med et vakkert smil og mye god humor, og en festlig tysker ved navn Freddie som hadde store kroeller og sa 'Wathever' saa ofte han kunne. Det ble en festlig kveld med mye dansing og prat og saa festlig var kvelden at jeg ikke klarte aa bevege meg ut av bungalowen foer moerket senket seg dagen etter (litt skammfull over det). Dermed fikk ikke jeg sett Koh Samet i dagslys foer andre dagen vi var der, men jeg fikk to fine kvelder med jentene og vaare nye venner. Koh Samet er vakkert om kvelden ogsaa da de mange stedene som ligger langs stranden lyser opp kvelden med mange farger og ildshow som fanger oppmerksomheten. Men aa se stedet i dagslys tok pusten fra meg. Den hviteste, fineste sand, saa myk som silke. Turkist hav i mange sjatteringer hvor den hvite sanden skinner igjennom vannet og lager et fint fargespill i blaatt. Palmer og jungelen som ligger tett paa bungalowene som ligger spredd bortover langs stranden. Og utsikt mot det aapne havet. Om dagen kunne vi ligge og sole oss og bade naar varmen tok overhaand. Ble vi sultne kunne vi bare bevege oss et par meter og sitte under store, skyggende traer hvor svale vinder stroek oss forsiktig og fikk lanternene i trearne til aa vaie saa vidt. Og om kvelden spiste vi god middag og saa paa livet rundt oss. Siste dag paa Koh Samet dro vi igjen ut med speedbaat til en annen, mindre oy hvor vi snorklet og slappet av i skyggene paa stranden. Vi snorklet ved et korallrev paa en annen oy og klatret opp paa toppen av en tredje hvor vi fikk se utsikten over det Thailandske oylandskapet som strakte seg under oss. Solen skinte hele tiden og vi avsluttet dagen med aa besoeke en fiskefarm hvor de hadde hai, skilpadder og tropisk fisk i alle former og farger. Jeg fikk kose med en stor havskipadde, men ga meg da leopardhaien i samme avlukke glefset etter meg. Jeg fikk holde smaa skilpaddeunger, ivrige og nysgjerrige og fikk se mange andre morsomme og spennende ting foer vi kjoerte tilbake til stranden. Siste kveld paa oya gikk med til film, prat og god middag mens vi noet vaar siste dag og kveld paa strand for denne gang.

Det som var kjedelig med oya var at den var infisert med to ting: Svenske turister og mygg! Det er ikke det at vi ikke liker turister fra Sverige, det er bare det at for mye blir for mye. Og det er en helt annen type turisme i Thailand enn andre steder vi har vaert. Vanligvis moeter vi backpackere med spennende historier og felles interesser som oss, mens i Thailand ser en mye mer av 'Sydenturisme' som jeg velger aa kalle det, hvor festing og hamburgere er viktigere. Og misforstaa meg rett: Hyggelige mennesker, absolutt, egentlig ikke noe i mot dem, det er bare det at vi er naa vant til at alle er aapne og vennlige og klare for aa moete hvem som helst; prate med hvem som helst. Paa denne oya var turistene hakket mer reserverte. Og myggen! Herregud! De kunne vaert litt mer reserverte...store som fluer og biter slik at det gjoer vondt! De var ordentlig plagsomme... Og det var jo ogsaa trist aa se de fantastiske sjoedyrene fanget paa den maaten for turistenes glede over aa titte paa dem. Men bortsett fra alt dette: En super ferie! Og vi mistet litt motet til aa reise til Kambodsja siden det ville si mer stressing og intens reising naar vi naa hadde hatt muligheten til kun aa slappe av og nyte livet noen dager. Rosa og Freddie reiste dagen foer oss og Karin kom kvelden foer de reiste igjen...hyggelig aa moete folk paa denne maaten, ufattelig trist naar vi skilles og kanskje andri sees igjen. Men vi lot ikke ferien ta overhaand og torsdag morgen reiste vi tilbake til Bangkok hvor vi saa tok flyet til Kambodjsa. Og saa fortsatte den intense reisingen. Og vi liker jo det ogsaa

Ahh! Glemte det nesten helt! Jeg ble kriminelt solbrent den foerste dagen i sola! Skulle ikke vaert lov naar en har slik hud som meg som jeg vet blir solbrent lett! Jeg klarte aa ligge paa magen i et par timer uten noen som helst beskyttelse, noe som foerte til at jeg ikke kunne rette ut bena paa et par dager fordi jeg var saa brent. Og dere skulle bare sett skillet paa rompa! Herregud, saa kloenete jeg kan vaere... Men, men....jeg fikk som fortjent! Naa har jeg ikke vaert orentlig solbrent paa evigheter og da glemmer en lett hvor sart hud en har og da hender gjerne slikt... Og naa som det gror kloer det noe helt infernalsk!

Uansett; til neste gang: Hepp!